Beskytte kunst mot UV-stråler med riktig glassvalg

Vanlig floatglass slipper gjennom mer enn halvparten av UV-strålingen: Det stopper 40 prosent. Skal du beskytte kunst mot UV-stråler, er plasseringen like viktig som glasset. Heng verk utenfor direkte sollys, og velg glass med god UV-beskyttelse når kunstverket står lyst.

Det er lett å tro at et innrammet bilde er trygt bak glass. Vanlig glass beskytter mot støv og smuss, men gir begrenset UV-beskyttelse. Lys kan over tid påvirke fargene, og solstråler slipper inn selv når rommet virker lyst og behagelig uten å være blendende.

Her får du en oversikt over hvordan sollys, farger og ulike glasstyper virker sammen. Du får vite hva museumsglass og UV-bestandig akryl kan bidra med, når vanlig glass kan være tilstrekkelig, og hvilke tiltak som reduserer lyseksponeringen. Målet er å bevare kunstverkets uttrykk med løsninger som passer både verket og plasseringen.

UV-beskyttelse med ulike glasstyper

Vanlig floatglass stopper 40 prosent av UV-strålingen. Resten kan nå kunstverkets overflate gjennom vinduet eller innrammingen. Derfor handler valget ikke bare om glassets klarhet. Det handler også om verkets plassering, materialer og hvor mye lys det mottar.

Vanlig glass skjermer kunst mot støv og smuss, men gir begrenset UV-beskyttelse. Det kan passe for et verk i et rom uten direkte sollys. For kunst nær et lyst vindu bør du vurdere glass med høyere UV-sperre. Museumsglass har minst 97 prosent UV-sperre, mens UV-bestandig akryl kan blokkere opptil 98 prosent.

Akryl er et alternativ til glass ved innramming. UV-bestandige akrylplater har oppgitt lysgjennomgang på omtrent 92 prosent. Det gir høy lysgjennomgang samtidig som materialet filtrerer UV-stråler. Se også på hvilken side av platen det beskyttende laget sitter, og følg monteringsanvisningen for å unngå å snu platen feil.

Hvilke UV-filmer kan monteres på vinduer for å beskytte kunst? UV-filtrerende solfilm kan monteres på vinduer for å redusere UV-strålingen som slipper inn i rommet. Velg en film beregnet på UV-filtrering, og vurder den sammen med glasset rundt kunstverket. Vindusfilm erstatter ikke beskyttelsen ved innrammingen.

Klær viser også hvordan materialer påvirker UV-beskyttelse, men UPF gjelder tekstiler, ikke kunstglass. Løst heklet bomull har UPF 3, mens lette, lyse sommerklær i bomull ligger rundt UPF 6. Vanlige bomulls- og syntetiske T-skjorter har UPF 20 eller høyere. Spesiallaget UV-bekledning kan ha UPF 200 eller høyere, og UPF 50+ regnes som utmerket beskyttelse.

• Løst heklet bomull: UPF 3.
• Lette, lyse bomullsklær: omtrent UPF 6.
• Vanlige T-skjorter: UPF 20 eller høyere.
• Spesiallaget UV-bekledning: UPF 200 eller høyere.
• UPF 50+: utmerket beskyttelse.

Farget og tettvevd stoff beskytter bedre enn tynt, løst vevd stoff. Tettvevd denim har oppgitt UPF 500 eller høyere. Bruk tallene som en sammenligning av tekstiler, ikke som mål for glassets UV-sperre. For å beskytte kunst mot UV-stråler bør du velge glass og vindusskjerming etter verkets lysfølsomhet og eksponering.

Begynn derfor med å vurdere hvor verket skal henge, ikke bare hvilket glass som gir et klart uttrykk. Ifølge Fineart er vanlig glass tilstrekkelig for kunstverk i rom uten direkte sollys. Dette gir et utgangspunkt når du sammenligner glasstyper: Vurder om plasseringen gjør ekstra UV-beskyttelse viktig, og se innrammingsglasset i sammenheng med eventuell vindusskjerming. Beskyttelsen bør passe forholdene rundt verket, ikke velges isolert.

Hvis verket flyttes, bør du vurdere beskyttelsen på nytt. Et verk nær et lyst vindu får en annen lyseksponering enn et verk i et rom uten direkte sollys. Se da på både innrammingsglasset og om vindusfilm kan være aktuelt. Filmen erstatter ikke glasset rundt selve verket. UV-beskyttelse er heller ikke det eneste hensynet: Lysgjennomgang og riktig montering er også viktig. Velg en løsning som passer verkets plassering og lysfølsomhet, og kontroller at beskyttelseslaget på platen vender riktig vei.

Hvordan lys bryter ned organiske materialer

Lys kan sette i gang kjemiske reaksjoner i organiske materialer. UV-stråling kan endre molekylene i fargestoffer, bindemidler og papir. Synlig lys påvirker også enkelte fargepigmenter. Resultatet kan bli bleking, gulning eller endret overflate. En akvarell på papir reagerer derfor annerledes enn et oljemaleri på lerret.

Farger dannes av pigmenter og fargestoffer som absorberer bestemte deler av lyset. Når molekylene endres, reflekterer de lyset annerledes. Rødt kan bli mattere, mens blått kan miste dybde. Endringene skjer gradvis og kan bli ujevne hvis én del av verket får mer lys enn resten.

Organiske materialer finnes både i kunstverk og innramming. Papir inneholder cellulose, og tekstiler kan være laget av bomull, silke eller ull. Bindemidler holder pigmentene på plass i maling. Lys påvirker materialene ulikt. Et trykk med lysfølsomt fargestoff kan derfor være mer utsatt enn en tegning laget med stabile materialer.

Kan LED-belysning skade kunst med UV-stråling? LED-belysning kan bidra til lysnedbrytning selv når UV-andelen er lav. Om lampen sender ut UV-stråling, avhenger av lyskilden. Lysstyrke og eksponeringstid påvirker også belastningen.

Skaden bygger seg opp ved gjentatt eksponering. Høy lysstyrke over lang tid gir materialene større samlet lyspåvirkning enn kortvarig belysning. En lampe som lyser på et fotografi hver dag, kan derfor belaste det mer enn romlys som bare brukes av og til. Avstand, retning og hvor lenge lyset står på, er forhold du kan regulere.

Dagslys og lysrør regnes som særlig skadelige lyskilder fordi de gir mye lys og begge inneholder UV-stråler. Dagslyset varierer gjennom dagen, og solflekker kan treffe samme del av et verk gjentatte ganger. Skygge fjerner ikke all lyspåvirkning, så vurder plassering og skjerming samlet.

• Flytt papirarbeider og tekstiler bort fra direkte sollys.
• Rett spotlights mot veggen rundt verket, ikke mot pigmentene.
• Slå av belysning når rommet ikke brukes.
• Bruk jevn plassering for å unngå skarpe lysfelt over maleriet.

Disse tiltakene reduserer eksponeringen, men endrer ikke materialenes iboende lysfølsomhet. Et fotografi, en akvarell og et tekstil kan kreve ulik behandling. Når du vurderer skjerming, se på lysretningen, hvordan rommet brukes, og hvilke materialer kunstverket består av. Det gir et bedre grunnlag for bevaring enn å vurdere UV alene.

Museumsglass og konservering

Museumsglass er utviklet for innramming der UV-beskyttelse og visuell klarhet er viktig. Det brukes ofte til fotografier, papirarbeider og verk med lysfølsomme farger. Glasset reduserer UV-eksponeringen, men stopper ikke alt synlig lys. Farger kan derfor fortsatt falme hvis verket står lyst over lang tid.

Velg glass med tanke på både motiv og plassering. Et signert trykk med blekkfølsomme farger krever en annen vurdering enn en robust reproduksjon i et rom uten direkte sollys. Museumsglass kan passe for verdifulle eller lysfølsomme verk, men koster mer enn andre alternativer. UV-filteret er bare én del av bevaringen.

Vurder også refleksjoner og fargegjengivelse. Reflekterende overflater kan gjøre detaljer vanskeligere å se, særlig hvis verket henger rett overfor et vindu eller en lampe. Museumsglass kan ha behandlinger som reduserer refleksjoner, men egenskapene varierer mellom glasstyper. Se derfor på innrammingen fra de vanligste synsvinklene i rommet.

Akryl kan være et alternativ når lav vekt eller redusert risiko for knusing veier tungt. Vanlig akryl kan begynne å gulne etter 5 til 7 år. UV-bestandig akryl er laget for å motstå UV-påvirkning bedre, men også her må du skille mellom UV-filter og samlet lysbelastning. Et filter gjør ikke et lysfølsomt verk immunt mot falming.

Konservering krever også vedlikehold over tid. UV-effekten fra ferniss og folie avtar, så eventuell fornyelse eller fjerning bør vurderes fra starten. En løsning som fungerer ved innramming, kan trenge oppfølging senere. Noter materialtype, plassering og innrammingsdato, slik at du kan sammenligne senere endringer med verkets tidligere tilstand.

• Velg museumsglass til verdifulle eller lysfølsomme verk med høy eksponering.
• Vurder refleksjoner i rommet før du bestemmer glass og plassering.
• Se på akrylens UV-egenskaper og risiko for gulning over tid.
• Ta framtidig vedlikehold med når du vurderer ferniss eller folie.

I bevaringsverdige bygninger og kirker bør UV-filterløsninger vurderes nøye opp mot bygningens bevaringshensyn. Slike inngrep må vurderes opp mot bygningens bevaringshensyn, ikke bare kunstverkets behov. For en innrammet tegning i et moderne hjem kan glassvalg være et enkelt tiltak. I et historisk kirkerom må også plassering, belysning og bygningens karakter inngå i vurderingen.

Dokumenter gjerne tilstanden før innramming med et bilde tatt i jevnt lys. Når du kontrollerer verket senere, se etter endringer i fargene, papirets tone og overflaten. Sammenlign de samme detaljene under like lysforhold hver gang. Da blir gradvis falming lettere å oppdage, og du får et bedre grunnlag for å vurdere endringer i eksponering eller innramming.

Beskyttelse av kunstverk mot sollys

Direkte sollys bør ikke treffe kunstverk. Flytt bildet til en vegg uten solflekker gjennom dagen. Hvis vinduet er eneste mulige plassering, bruk skjerming og vurder glass med UV-beskyttelse. Ubehandlede vindusruter kan slippe gjennom opptil 80 prosent av UV-A-strålingen. Et lyst rom betyr derfor ikke automatisk lav eksponering.

Skygge fjerner heller ikke all belastning. Opptil 50 prosent av skadelig UV-stråling kan nå fram i skyggen. Bygninger, vann og sand kan reflektere opptil 85 prosent av UV-strålingen. Et verk nær et stort vindu kan dermed få indirekte lys selv uten en solflekk på veggen. Vurder vinduer, lyse vegger og reflekterende flater samlet.

Lysstyrke og varighet teller sammen. Svært lysømfintlige materialer bør ikke utsettes for sterkere lys enn 50 lux. Én times sollys tilsvarer omtrent ett års belysning ved 50 lux. Bruk dette som et tydelig varsel om hvor intenst direkte sollys kan være, ikke som en nøyaktig beregning for hvert kunstverk. Papirarbeider og tekstiler krever særlig kontroll når de står lyst.

Kartlegg lysforholdene før du velger plassering. Se på veggen om morgenen, midt på dagen og senere. Noter når direkte sol treffer, og om vinduer eller lyse flater gir reflektert lys. Flytt verket ut av den mest utsatte sonen. Hvis lysfølsomme gjenstander ikke kan skjermes godt nok, bør de plasseres et annet sted.

• Plasser kunstverk utenfor direkte sollys.
• Skjerm vinduer når solflekker treffer verk eller nærliggende vegger.
• Begrens hvor lenge belysning står på rundt enkeltobjekter.
• Rett spotlys mot veggen rundt verket, og vurder lysstyrke, temperatur og UV-stråling.

Styr belysningen av enkeltverk uavhengig av rommets øvrige lys. Da kan du slå av kunstbelysningen mens rommet fortsatt er i bruk. Ifølge tommelfingerregelen halveres eventuell skade når lysmengden halveres. Dimming, kortere lystid og flytting av lyskilden blir dermed konkrete bevaringstiltak, ikke bare generelle endringer i rommet.

Hvis dagslyset fortsatt dominerer, bør du først prioritere plasseringen og den samlede lysmengden. Glass med god UV-beskyttelse kan redusere UV-eksponeringen ved innramming, men løser ikke belastningen fra synlig lys. Kombiner derfor skjerming med begrenset belysningstid og en mindre utsatt plassering. Hjemme, i galleri eller på kontor gir denne helhetlige tilnærmingen bedre kontroll over lyset gjennom dagen.

Når lys og UV-stråler ikke kan holdes ute av rommet, kan du flytte lysfølsomme gjenstander eller skjerme dem. Et stoff med forholdsvis åpen vev slipper gjennom lys, men kan stenge ute mellom en tredjedel og halvparten av det. Slik skjerming kan kombineres med omplassering når lyset ikke kan begrenses på annen måte.

En tabell oppgir at UV-stabilisert akryl kan ha en utendørs levetid på 15-20 år. Belysning av enkeltobjekter bør kunne styres uavhengig av rommets generelle lyssystem, slik at belysningstiden kan begrenses. Dette gir mulighet til å begrense lyset på enkeltverk uten å styre rommets generelle belysning på samme måte.

Hvilke typer kunstverk er mest følsomme for UV-lys?

Papirarbeider, fotografier og tekstiler fortjener ekstra omtanke. Materialene kan inneholde cellulose, plantefibre, fargestoffer eller pigmenter som endres ved lyseksponering. En akvarell på papir har ofte flere lysfølsomme komponenter enn et motiv laget med stabile pigmenter på en solid flate. Det avgjørende er likevel verkets faktiske materialer, ikke bare kunstformen.

Akvareller er særlig utsatt fordi transparente farger legges i tynne lag på papir. Enkelte fargestoffer blekner raskere enn andre, og endringen kan bli tydelig når én del av arket får mer lys. Se etter forskjeller i kontrast mellom det innrammede feltet og en skjult kant. Det kan tyde på at eksponeringen allerede har påvirket fargene.

Fotografier krever også en vurdering av materialene. Et eldre fotografi, et moderne fargebilde og et svart-hvitt-sølvgelatintrykk består ikke nødvendigvis av de samme lagene. Papir, bildeemulsjon og fargestoffer reagerer ulikt. Hvis bildet har historisk eller personlig verdi, bør plassering og innramming vurderes samlet. Et fotografi i en solvendt vinduskarm utsettes for andre forhold enn et bilde i en mørkere gang.

Tekstilkunst kombinerer ofte flere fibre og farger i samme verk. Et brodert bilde kan inneholde ull, bomull og farget tråd, mens et billedvev kan ha partier med ulik vevstetthet. Se etter områder som allerede virker mattere, særlig på siden som vender mot vinduet. Ujevn falming kan gjøre mønster og struktur vanskeligere å se.

Tegninger varierer med både underlag og tegneredskap. Kull, blyant og blekk har ulike egenskaper, og papirtypen påvirker hvordan verket eldes. En kulltegning på grovt papir bør derfor ikke vurderes på samme måte som en trykt reproduksjon. Se på signatur, medium og papir før du velger plassering eller glass. Hvis verket består av flere medier, bør det mest lysfølsomme elementet styre vurderingen.

Bruk denne korte vurderingen når du sorterer verk etter lysrisiko:

• Papir og akvarell: vurder fargestoffer, papirtilstand og eventuell falming.
• Fotografi og trykk: ta hensyn til bildeprosess, papir og verdi.
• Tekstil: se på fibre, farget tråd og forskjeller mellom eksponerte partier.
• Blandede medier: la det mest sårbare materialet styre plasseringen.

Noter medium og plassering for hvert verk, for eksempel «akvarell på papir, vegg ved sørvendt vindu». Da blir det enklere å prioritere hvilke gjenstander som bør flyttes først. For et enkelt trykk kan en mindre utsatt plassering være nok. Et originalt fotografi eller et tekstil med falmede partier krever bedre kontroll over lys og eksponering.

Fågg AS

Fågg tilbyr Fågg Solfilm til vinduer der sollys påvirker rommet og kunsten. Når et verk står nær et vindu, kan skjerming av glassflaten være et tiltak sammen med nøye plassering og kontrollert belysning. Vurder behovet ut fra hvor direkte sollyset treffer, og hvilke materialer kunstverket består av.

Vindusskjerming og innrammingsglass løser ulike deler av utfordringen. Solfilm monteres på vinduet, mens glasset rundt verket beskytter kunstobjektet i rammen. For særlig lysfølsomme eller bevaringsverdige verk bør du også vurdere lysmengde og plassering, ikke bare UV-beskyttelse.

Ta kontakt med Fågg for å snakke om Fågg Solfilm og sollyset gjennom vinduene dine.

Gjør bevaring til en del av rommet

Velg plassering av kunstverk med omtanke. Når rommet endres, bør du vurdere lysforholdene på nytt. Nye møbler, en flyttet lampe eller endret bruk av gardiner kan påvirke hvor mye lys som treffer verket. En kort gjennomgang av rommet hjelper deg å ta hensyn til både uttrykk og bevaring.

Vil du beskytte kunst mot UV-stråler, må vindu, innramming og belysning ses i sammenheng. Fågg AS tilbyr Fågg Solfilm for vinduer, samt Fågg Smartfilm, Fågg Screenguard og Fågg Smartglass for andre glass- og skjermbehov. Disse løsningene har ulike bruksområder, og erstatter ikke vurderingen av innrammingsglass til et kunstverk.

Beskriv vinduene, rommets lys og hva du ønsker å bevare når du tar neste steg. Kontakt Fågg AS om kunstbeskyttelse, og utforsk en løsning som passer glassflatene dine. Små, gjennomtenkte valg kan gi kunsten en bedre plass i rommet.

Ofte stilte spørsmål om UV-beskyttelse av kunst

Hvorfor er UV-beskyttere prioritert?

UV-beskyttelse er viktig fordi skader på farger og underlag kan være vanskelige å reversere. Den er særlig relevant når et verk har dokumentert verdi eller originalmaterialene er viktige for uttrykket. Tenk også på proveniens og framtidig utlån: En stabil bevaringstilstand gjør verket enklere å dokumentere og håndtere. Filteret bør inngå i en samlet vurdering av innramming og visningsforhold.

Hvor skadelige er UV-stråler for kunst og malerier?

UV-stråler kan bidra til kjemiske endringer i pigmenter, papir og bindemidler. Endringene kan vise seg som svekkede farger, et sprøere underlag eller en annerledes overflate. Skaden utvikler seg forskjellig fra verk til verk fordi materialene varierer. Ved tilstandsvurdering bør du sammenligne fargeflater, kanter og tidligere bilder av verket. Det gjør gradvise endringer lettere å oppdage.

Hvilken UV-beskyttelse bør glass til innramming ha?

Velg innrammingsglass med UV-filter når verket består av følsomme materialer eller har høy bevaringsverdi. Be om dokumentasjon på glassets UV-egenskaper, og vurder samtidig refleksjon, fargegjengivelse og klarhet. For et historisk dokument kan lesbarheten være avgjørende, mens nøytral fargegjengivelse kan veie tungt for et fotografi. Beskyttelsesnivået bør passe både kunstobjektet og visningen.

Hva er forskjellen på UV-glass og vanlig glass til bilder?

UV-glass er laget for å filtrere mer UV-stråling enn standard innrammingsglass. Begge beskytter fysisk mot berøring og støv, men filtrerer lyset forskjellig. Vurder også glassets refleksjoner og om fargene ser nøytrale ut gjennom ruten. På verk med blank overflate kan innsyn og refleksjoner påvirke lesbarheten like mye som lysfilteret.

Hvor mye UV-stråling slipper vindusglass gjennom?

UV-filtreringen avhenger av glasstypen, eventuell behandling og hvilken del av UV-spekteret som måles. Derfor representerer ikke ett tall alle vinduer. Skill mellom UV-A og samlet UV-stråling når du vurderer opplysninger om glasset. Vindusruten og det separate innrammingsglasset kan ha ulike egenskaper, så vurder dem som to ledd i samme lysvei.

Hvordan bør kunst plasseres for å unngå sollys og falming?

Før du bestemmer den faste plasseringen, før en enkel lyslogg. Noter når solflekker eller sterke refleksjoner oppstår, og fotografer veggen under ulike lysforhold. Hvis verk bare vises ved enkelte anledninger, kan oppbevaring i mørke mellom visningene redusere den samlede eksponeringen. Vurder også lysforholdene på nytt hvis en midlertidig utstilling blir stående.

Hvordan beskytter museer kunst mot lys og UV-stråler?

Museer kombinerer ofte lyskontroll med dokumentasjon av hvert objekts tilstand. Ved skiftende utstillinger registreres plassering og visningsperiode, slik at påvirkningen kan vurderes over tid. Monteringen kan også bidra til å holde publikum på avstand fra skjøre flater. For verdifulle verk inngår håndtering, oppbevaring og utstillingsvalg i samme bevaringsplan, ikke bare valg av glass.