Innbruddssikkert smartglass i vinduer, vegger og tak

· 15 min lesing · 2,950 ord
Innbruddssikkert smartglass i vinduer, vegger og tak

Innbruddssikkert smartglass krever mer enn smartfilm. For innbruddssikring anbefales laminert sikkerhetsglass med flere enn to glasslag. Folien holder glassfragmentene samlet hvis glasset sprekker, mens PDLC-teknologien styrer om glassflaten er gjennomsiktig eller frostet.

Skjerming og beskyttelse er to forskjellige ting. Frostet glass gir privatliv, men hindrer ikke i seg selv uønsket tilgang. Den fysiske motstanden kommer fra sikkerhetsglassets oppbygning. Kombinasjonen kan bevare dagslys og et åpent uttrykk, samtidig som glasset gir en ekstra barriere.

Her får du vite hvordan PDLC-smartglass skifter tilstand, og hva som skiller smartfilm fra laminert og herdet sikkerhetsglass. Vi ser på bruk i vinduer, dører, glassvegger og tak, og hvilke egenskaper som betyr mest når du vurderer innbruddssikkert smartglass. Slik får du et bedre grunnlag for å velge mellom fleksibel skjerming og fysisk beskyttelse, eller planlegge begge deler i én løsning.

Viktige punkter

  • Skille mellom skjerming og innbruddsbeskyttelse: PDLC styrer innsynet, mens glassets oppbygning avgjør den fysiske motstanden.
  • Lær hvordan elektrisk smartglass skifter mellom gjennomsiktig og frostet, og hva som skjer med lyset når tilstanden endres.
  • Se hvilke muligheter glassløsninger gir i vinduer, dører, vegger og takvinduer.
  • Sammenlign laminert sikkerhetsglass og herdet glass, og forstå hvorfor de ikke gir samme type beskyttelse.
  • Oppdag når smartfilm kan gi fleksibelt privatliv uten gardiner eller permanent frostet glass.

Hvordan fungerer elektrisk smart glass?

Elektrisk smartglass bruker en strømstyrt film eller et laminat i glassoppbygningen. I PDLC-glass endrer flytende krystaller retning når strømmen slås av eller på. Dermed skifter glasset mellom klart og frostet. Du styrer innsynet med en bryter eller et tilkoblet kontrollsystem, i stedet for å trekke for et tekstil.

Når glasset er klart, slipper det gjennom dagslys og lar deg se ut. I frostet tilstand spres lyset, og sikten gjennom glassflaten skjermes. Frostet glass gir skjerming hele tiden, mens elektrisk glass kan skifte tilstand når du trenger privatliv. Gardiner kan trekkes til side, men tar plass og dekker ofte deler av vinduet når du ønsker utsyn.

Mulighetene avhenger av oppbygningen. Smartfilm i laminert smartglass ligger beskyttet mellom to glassplater. Laminert glass består av to glass med plastfolie mellom seg, og sikkerhetsglass kan bygges av flere sammenbundne glasslag. Smartglass kan lages med glasstykkelse fra 5 mm til 19 mm, avhengig av bruksområdet. Oppgitte driftsspenninger omfatter 36 V, 60 V eller 110 V vekselstrøm.

Byttbart glass trenger både strøm og kontrollutstyr. Det er en praktisk forskjell fra gardiner og statisk frostet glass, som ikke krever elektrisk styring for å skjerme. Samtidig må plass til strømtilkobling og styring planlegges i prosjektet. Når strømmen slås av i PDLC-film, blokkerer filmen rundt 33 % av lyset, mens omgivelseslys fortsatt slipper gjennom. Frostet betyr derfor ikke mørklagt.

Den elektriske funksjonen og den fysiske sikkerheten er to ulike egenskaper. Ved innbruddssikkert smartglass må den laminerte glassoppbygningen vurderes særskilt. Laminert sikkerhetsglass holder fragmentene samlet ved brudd, og flere enn to glasslag anbefales for innbruddssikring. Smartfilm alene sier ikke hvor motstandsdyktig glasset er mot inntrenging.

Ulempene er behovet for strøm og kontrollutstyr; uten elektrisk drift kan glasset ikke skifte tilstand. Oppgitt normal brukstid for smartglass er 15 år, og vedlikeholdet omfatter rengjøring av glassflaten samt kontroll av styring og strømtilkobling. Smartglass er oppgitt å ha en aktiv levetid på mer enn 80 000 timer når strømmen er på, et eget mål som beskriver driftstiden i aktiv tilstand.

En annen type løsning er elektrokromatisk glass, der tilstanden endres med en annen teknologi enn PDLC-filmen. Overgangstiden kan variere: Nyere elektrokromatiske glass kan bruke under tre minutter på tilstandsovergangen, uavhengig av glassets størrelse. For førstegenerasjons elektrokromatisk glass kan overgangen til mørk tilstand ta fra sekunder til flere titalls minutter, avhengig av vinduets størrelse. En type elektrokromatisk glass basert på modifiserte porøse nanokrystallitter trenger rundt 1 volt for å endre tilstand. Slike opplysninger gjør det mulig å vurdere hvor raskt glasset skal reagere, og hvilken type styring som passer til bruken. De beskriver imidlertid ikke i seg selv hvordan glasset er bygd opp eller hvilken sikkerhet det gir.

For laminert smartglass er tykkelsen en del av spesifikasjonen som bør avklares sammen med behovet for skjerming og sikkerhet. Privacy SmartGlass-laminatglass tilbys i en standard glasstykkelse på 11 mm. Privacy SmartGlass-laminatglass tilbys også i en standard glasstykkelse på 14 mm. Laminert sikkerhetsglass holder glassfragmenter samlet og kan dermed redusere risikoen for skader fra flygende glassbiter. Dette er en egenskap ved den laminerte oppbygningen, ikke ved selve skiftefunksjonen. Valget av løsning bør derfor ta hensyn til både hvordan glasset skal endre tilstand, hvilken tykkelse som tilbys, og hva slags beskyttelse glassoppbygningen skal gi. Disse forholdene må vurderes hver for seg når glasset spesifiseres.

Smartglass i vinduer, dører, vegger og takvinduer

Smartglass kan inngå i nye vinduer og dører, eller brukes som skjermende tillegg på eksisterende glass. Start med å kartlegge åpningens bruk, ønsket innsyn og behovet for sikkerhet. Det gir et konkret grunnlag for å velge mellom utskifting og en løsning som monteres på glassflaten.

Bruksområder i skillevegger og åpninger

I en skillevegg mellom møterom og kontor kan elektrisk skjerming gi privatliv når rommet er i bruk. Når skjerming ikke trengs, kan glassflaten være klar og slippe lyset videre gjennom lokalet. Det gir en annen romfølelse enn en fast vegg. I en glassdør kan den samme funksjonen skjerme innsyn under fortrolige samtaler.

Vinduer og takvinduer stiller andre krav. Et vindu vender ofte mot uteområder eller andre bygg, mens et takvindu slipper inn lys ovenfra. Vurder hvor innsynet kommer fra, og når du trenger skjerming. I offentlige bygg kan glassvegger dele opp rom uten å gjøre alle soner visuelt lukkede.

Innbruddssikring av vinduer og dører

For en dør eller et vindu som skal beskytte mot uønsket tilgang, må glasset vurderes sammen med rammen og innfestingen. En innvendig glassvegg i et møterom har ikke nødvendigvis de samme funksjonskravene som et vindu i en utsatt fasade. Skriv ned hva åpningen skal tåle, og skill dette kravet fra ønsket om å hindre innsyn.

Ved nybygg kan glassoppbygningen planlegges sammen med karm, låsing og strømføringer. Ved oppgradering av et eksisterende bygg bør du først fastslå hva glasset skal gjøre, og hvilke deler av åpningen som må endres. Smartfilm gir elektrisk skjerming, men gjør ikke i seg selv vinduet eller døren mer motstandsdyktig mot innbrudd.

Montering i vinduer og dører

Monteringen begynner med oppmåling av glassflaten og en avklaring av om du velger nytt smartglass eller smartfilm på eksisterende glass. Deretter planlegges strømtilførsel, plassering av styring og hvordan løsningen skal brukes. Før smartfilm monteres, må glassflaten være ren.

Smartfilm kan være aktuelt når du vil beholde eksisterende vinduer, men få elektrisk styrt skjerming. Før arbeidet starter, avklar hvilke flater som skal styres sammen, for eksempel glasset i en møteromsvegg og den tilhørende døren. God planlegging gjør betjeningen mer oversiktlig.

Vil du vurdere en løsning for eksisterende glass, kan smartfilm for elektrisk skjerming være et aktuelt valg. Tenk gjennom bruken av hvert vindu og hver dør før du velger styring, slik at privatlivet følger rommets funksjon uten unødige endringer i resten av lokalet.

Beskyttelse mot innbrudd og uønsket tilgang

Start sikkerhetsvurderingen med å kartlegge hvilke åpninger som er lett tilgjengelige utenfra. Et vindu ved en bakdør, en glassdør mot en skjermet bakgård og en fasade nær et offentlig område gir ulike situasjoner. Noter også hva som oppbevares innenfor synsvidde. Kartleggingen hjelper deg med å prioritere hvilke flater som trenger mest oppmerksomhet.

Vurder hele åpningen, ikke bare glassfeltet. Karm, lås, beslag, hengsler og innfesting inngår i den samlede løsningen. En robust glassrute løser ikke utfordringer med en svak ramme eller et lett tilgjengelig låsepunkt. Beskriv derfor vinduet eller døren som en komplett bygningsdel, og vurder hvordan delene virker sammen.

Bruksmønsteret påvirker også valgene. En butikkfront kan være eksponert mot forbipasserende, mens et kontorvindu kan vende mot et avskjermet uteområde. Tenk gjennom når bygget står tomt, hvilke dører som brukes til varelevering, og om enkelte vinduer kan åpnes utenfra. Slike konkrete forhold gjør risikovurderingen mer relevant enn en generell vurdering av glasset alene.

Innsyn og adgang bør planlegges i samme prosjekt, men med separate mål. Skjerming kan begrense hvor mye som er synlig utenfra. Sikring av åpningen handler også om utforming, innfesting og låsing. I et møterom kan målet være å skjerme samtaler på dagtid, mens en inngangsdør krever oppmerksomhet på hvem som kan åpne den, og hvordan den inngår i byggets adgangskontroll.

Før du velger løsning, lag en enkel oversikt over åpningene:

  • Marker vinduer og dører som er tilgjengelige fra bakkeplan eller skjermede områder.
  • Beskriv hva som er synlig gjennom hver glassflate, for eksempel varer, utstyr eller dokumenter.
  • Noter hvordan døren låses, og om vinduet har en åpningsfunksjon.
  • Skill mellom ønsket skjerming, adgangskontroll og fysisk sikring i prosjektbeskrivelsen.

For næringsbygg er det nyttig å samordne oversikten med drift og sikkerhetsansvarlige. De kjenner ofte vareflyt, åpningstider og soner som ikke skal være tilgjengelige for alle. I private boliger kan du på samme måte prioritere vinduer nær innganger eller uteområder med begrenset innsyn. Resultatet blir en målrettet spesifikasjon der hver åpning får en tydelig funksjon, i stedet for én standardløsning overalt.

Når fysisk sikring inngår i vurderingen, kan laminert glass være et alternativ for utsatte åpninger. Plastfolien i laminert glass bidrar til å holde glassfragmentene samlet når glasset sprekker. Dette er relevant når du sammenligner glassløsninger, men vurder fortsatt hele åpningen, slik at karm, lås, beslag og innfesting ikke overses. Sikkerhetsglass kan brukes i vinduer og dører i utsatte områder i private hjem. Ta utgangspunkt i hvor åpningen ligger og hvilken funksjon den har før du beskriver ønsket løsning i prosjektet.

Behovet kan være annerledes i bygg med kommersiell virksomhet eller offentlige funksjoner. Sikkerhetsglass til kommersielle bygg og offentlige institusjoner kan ha høyere sikkerhetsklasser enn løsninger for private hjem. Det gir grunn til å angi byggets bruk og sikkerhetsbehov tydelig når alternativer vurderes, uten å anta at samme løsning passer overalt. Dersom smartglass inngår i prosjektet, oppgis det å tåle mer enn 20 millioner brytere. Se dette i sammenheng med hvordan glasset skal brukes, og avklar hvilke egenskaper som er relevante for den aktuelle åpningen. En slik beskrivelse gjør det enklere å holde sammen ønsket funksjon, valg av glass og øvrige deler av bygningsdelen.

Innbruddssikkert smartglass

Hvordan PDLC-smartglass skifter mellom gjennomsiktig og ugjennomsiktig

PDLC står for polymerdispergerte flytende krystaller. I en PDLC-film ligger krystallene fordelt i et polymerlag mellom elektrisk ledende sjikt. Når strømtilførselen endres, endres krystallretningen. Det påvirker hvordan lyset passerer gjennom filmen. Resultatet er glass som kan gå fra klart til frostet uten gardiner.

Når strømmen er på, retter krystallene seg etter det elektriske feltet. Lyset passerer da mer direkte gjennom filmen, og glassflaten fremstår som gjennomsiktig. Når strømmen slås av, blir krystallretningene uordnede. Lyset spres i flere retninger, slik at glasset fremstår som frostet og sikten begrenses. Det er lysspredningen som skaper skiftet, ikke en bevegelig skjerm.

Se for deg en glassvegg i et møterom. Mellom møter kan veggen stå klar, slik at rommet beholder utsyn og dagslys. Når et møte krever privatliv, skifter filmen til frostet tilstand. I kontorer gir denne styringen en annen rytme enn gardiner: Skjermingen skjer i glassflaten, uten tekstiler som må trekkes fram eller til side.

Vurder glass og film ut fra hvordan rommet brukes. En glassflate som skal være klar store deler av dagen, har andre behov enn en møteromsvegg som ofte skjermes. Planlegg hvor bryteren eller styringen skal sitte, hvem som skal kunne endre tilstand, og hvordan strømmen skal føres fram. Disse valgene gjør funksjonen praktisk i hverdagen.

PDLC styrer innsyn, men er ikke det samme som solskjerming. Filmen endrer spredningen av synlig lys, mens IR-stråler bidrar til varmeinnstråling. Vurder derfor solpåvirkning separat fra privatliv når glasset står i et vindu med direkte sol. Frostet glass kan skjerme sikten, men skiftet alene sier ikke hvor mye varme som slipper inn.

I laminert glass ligger smartfilmen beskyttet mellom glasslagene. Dette gir en integrert løsning der den elektriske funksjonen inngår i selve glassoppbygningen. For å vurdere innbruddsmotstand må laminering og antall glasslag vurderes særskilt. PDLC-filmen øker ikke sikkerhetsnivået bare ved å gjøre glassflaten ugjennomsiktig.

Den viktigste forskjellen fra statisk frostet glass er valgfriheten. Statisk frostet glass skjermer hele tiden, mens PDLC lar deg velge mellom klar og frostet tilstand. Det er heller ikke en gardin: Ingen tekstiler dekker glassflaten, og skiftet skjer elektrisk. Velg funksjon etter rommet: styrt privatliv, fast skjerming eller en kombinasjon av optisk kontroll og laminert sikkerhetsglass.

Hvordan skiller laminert sikkerhetsglass seg fra herdet glass og smartglass?

Laminert, herdet og smartglass beskriver ulike egenskaper ved en glassløsning. Laminert glass handler om hvordan lagene er bundet sammen. Herdet glass handler om hvordan glasset tåler belastning og oppfører seg ved brudd. Smartglass handler om elektrisk styring av gjennomsiktigheten. Når du sammenligner dem, bør du først spørre hvilken funksjon åpningen trenger.

I laminert sikkerhetsglass bindes glasslag sammen med en plastfolie, vanligvis polyvinylbutyral (PVB). Hvis glasset sprekker eller knuses, bidrar folien til å holde fragmentene samlet. Det reduserer risikoen for kuttskader fra glassbiter. Ved et vindu nær en dør kan denne egenskapen være viktig hvis målet er å begrense faren for løse glassfragmenter.

Herdet glass får en annen type styrke gjennom varmebehandling. Det er rundt fem ganger sterkere enn vanlig glass og har høy bruddstyrke ved tunge støt. Ved brudd granulerer det i mindre biter, i stedet for å knuse i mange store, skarpe biter. Herdet glass alene gir likevel ikke innbruddssikring. Høy støtstyrke betyr ikke automatisk at glasset hindrer gjennomtrenging.

Smartglass viser til en elektrisk styrt endring mellom gjennomsiktig og frostet tilstand. PDLC-filmen påvirker lysgjennomgang og innsyn, ikke i seg selv glassets bruddstyrke. En glassvegg i et møterom kan derfor være klar til vanlig bruk og frostet under en samtale, mens sikkerhetsegenskapene fortsatt avhenger av glassoppbygningen.

Funksjonene kan kombineres, men må ikke blandes sammen. Laminert smartglass kan ha både en innvendig film for skjerming og en laminert oppbygning som holder glassfragmenter samlet. Det elektriske skiftet gir ikke ekstra mekanisk styrke. Tilsvarende gir laminering ikke automatisk skifte mellom klart og frostet.

Sikkerhetsglassets ekstra beskyttelse endrer ikke hvor gjennomsiktig glasset er. Du kan prioritere den fysiske oppbygningen uten å gjøre glasset ugjennomsiktig. For et vindu med utsyn kan du dermed skille mellom ønsket lys og utsyn, behovet for å holde fragmenter samlet og ønsket elektrisk skjerming.

Bruk denne korte sammenligningen når du spesifiserer glass:

  • Laminert glass: PVB-folien bidrar til å holde fragmenter samlet ved brudd.
  • Herdet glass: Rundt fem ganger sterkere enn vanlig glass, men gir ikke alene innbruddssikring.
  • Smartglass: Elektrisk styring endrer gjennomsiktigheten, ikke automatisk sikkerhetsnivået.

Avklar først om prosjektet prioriterer bruddstyrke, fragmentkontroll eller skiftende innsyn. Deretter kan glassoppbygningen tilpasses formålet, for eksempel i en inngangsdør eller møteromsvegg. Se nærmere på elektrisk styrt skjerming med smartfilm når fleksibelt privatliv er en del av løsningen.

Fågg AS: Fågg Smartfilm

Fågg AS tilbyr Fågg Smartfilm for glassflater der du ønsker å styre innsynet med ett knappetrykk. PDLC-teknologien skifter glasset mellom gjennomsiktig og frostet, slik at møterom og kontorer kan få fleksibelt privatliv uten faste skjermer. Fågg Smartfilm slipper gjennom 60-80 % dagslys og gir fullt privatliv når filmen er frostet.

Trenger du også fysisk beskyttelse mot uønsket tilgang, må glassoppbygningen vurderes separat. Smartfilm styrer skjerming, men erstatter ikke laminert sikkerhetsglass. Avklar derfor om prosjektet først og fremst handler om privatliv, eller om både skjerming og sikkerhetsglass skal inngå.

Snakk med Fågg om Fågg Smartfilm og elektrisk skjerming av glassflatene dine.

Gjør glassvalget til en tydelig prosjektbeslutning

Når du vurderer innbruddssikkert smartglass, begynn med å beskrive hva åpningen skal løse. Skal den gi fleksibelt privatliv, bidra til fysisk beskyttelse eller ivareta begge behov? Noter også hvor glasset skal stå, hvem som trenger styring, og hvordan rommet brukes gjennom dagen. Da får du et mer presist grunnlag for å velge glassoppbygning og elektrisk funksjon.

Fågg Smartfilm passer når du vil styre innsynet i eksisterende glassflater. Fågg Smartglass kan være aktuelt for en integrert løsning, mens Fågg Screenguard skjermer innhold på LED- eller OLED-skjermer. Riktig kombinasjon avhenger av åpningen og funksjonen du prioriterer.

Ta neste steg med en konkret beskrivelse av prosjektet, for eksempel et møterom, en glassdør eller et utsatt vindu. Kontakt Fågg AS for råd om hvilken glassløsning som passer behovet. Med tydelige krav fra start blir det enklere å forme en løsning som fungerer i praksis.

Vanlige spørsmål

Hva menes med glass som kombinerer innbruddssikring og elektrisk skjerming?

Innbruddssikkert smartglass beskriver en glassløsning som kombinerer skjerming med fysisk beskyttelse. Når du spesifiserer løsningen, bør du beskrive funksjonene hver for seg. Oppgi om glasset skal skifte mellom klart og frostet, og hvilken type inntrenging det skal motstå. Slik unngår du å forveksle privatliv med sikkerhetsytelse.

Hvilke sikkerhetsklasser og standarder gjelder for innbruddssikkert glass i Norge?

For herdet og laminert sikkerhetsglass brukes europeiske EN-standarder. I et prosjekt bør dokumentasjonen knyttes til det aktuelle glassproduktet og bruksområdet, ikke bare til betegnelsen «sikkerhetsglass». Be om en spesifikasjon som viser hvilken glassoppbygning som er valgt, og hvilken ytelse dokumentasjonen gjelder. Da blir det enklere å sammenligne tilbud og tekniske beskrivelser.

Hvilke norske leverandører selger elektrisk skjerming for glass?

Fågg tilbyr Fågg Smartfilm og Fågg Smartglass for elektrisk skjerming av glass. Fågg Screenguard er et alternativ når behovet gjelder synlig informasjon på LED- eller OLED-skjermer. Skill mellom skjerming av glassflaten og beskyttelse av skjerminnhold. Beskriv hvilken flate eller informasjon du vil skjerme, så blir produktvalget tydeligere.

Hvordan vurderes motstand mot brekkjern, slag og steinkast?

Brekkjern, slag og steinkast belaster glass og innfesting på ulike måter. Vurder derfor vinduet som en hel åpning, ikke bare som en glassrute. Ramme, innfesting og låsing påvirker også løsningens motstandsdyktighet. Beskriv den aktuelle angrepsmåten i prosjektkravet, og knytt dokumentasjonen til hele vindus- eller dørløsningen, ikke bare til skjermingsfilmen.

Flere artikler